Fra oppdagelsen av Amerika til våre dager har Kanariøyene blitt til den naturlige maritime porten mellom Europa, Afrika og Amerika. Sjøfolk som stadig kommer og går, har ført til et nært forhold mellom folket på øyene og sjøfart. Derfor er de lange seiltradisjonene på øygruppen kjent over hele verden.
Fra 1942 til våre dager
Oppdagelsen av Amerika og passatvinden, som var avgjørende for utviklingen av sjøfarten på 1400-tallet, gjorde Kanariøyene til selve episenteret i Atlanterhavet. Øygruppen ble et obligatorisk stoppested for skip som fulgte den nye ruten til Amerika. Mange sjøfarende folk satte sine spor langs kysten av Kanariøyene. Det ser man blant annet på de mange tradisjonelle båtene med latinerseil, som de lokale kaller "botes" eller "barquillos".
Sammen med den privilegerte geografiske beliggenheten, ferdselen mellom øyene og det glimrende klimaet var de viktige for utviklingen av seilingen på Kanariøyene. Mange driver med seiling som sport, men også som fritidssyssel og underholdning, takket være et godt utbygd nettverk av marinaer og maritime tjenester på nesten alle øyene.
Øyene har internasjonalt anerkjente regattaseilere, arrangerer internasjonale kappseilinger og brukes som startsted for viktige transatlantiske regattaer, noe som understreker de lange seiltradisjonene på øyene.
Fra sjøfart til seilsport
Seiling som sport på Kanariøyene begynte tidlig på 1900-tallet. På den tiden ble det startet seilforeninger og regattaer på Gran Canaria, La Palma og Tenerife. Disse foreningene oppsto takket være utviklingen av havnene på øyene på slutten av 1800-tallet, som gav ly og sikre tilholdssteder som gjorde at man kunne drive med seiling på en trygg måte, beskyttet mot vinden og den grove sjøen som Atlanterhavet kan by på.
Den første foreningen som ble stiftet, var Real Club Náutico de Tenerife, 26. desember 1902 under navnet Club Tinerfeño. I 1903 ble Real Nuevo Club de La Palma stiftet, og i 1908 Real Club Náutico de Gran Canaria. Disse tre organisasjonene var utvilsomt de viktigste drivkreftene bak utviklingen av seilsporten. De arrangerte de første offisielle kappseilingene, arbeidet for å etablere regattaer mellom øyene, og la ned stor innsats i å lære opp nye seilere gjennom seilskolene sine.
Fra tradisjon til populær sport
Kanarisk latinerseil er et nevneverdig element i seiltradisjonene på Kanariøyene, siden det er et miljø som er helt unikt i verden. Tradisjonen holdes i hevd spesielt på øyene Gran Canaria, Lanzarote og Tenerife. Denne typen seiling oppsto mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet i samband med veksten til Las Palmas de Gran Canaria forbundet med utviklingen av byens havn.
Båtene med det trekantede seilet ble opprinnelig brukt til å frakte matvarer og personer mellom skipene som lå for anker i Las Palmas havn og selve byen. Med tiden ble det populært å seile om kapp med disse båtene for å se hvem som kom først frem til skipene. Den første slike kappseilingen er som er dokumentert som en organisert regatta, fant sted i 1904 under den årlige festen i fiskerlandsbyen San Cristóbal. To år tidligere, i 1902, hadde det blitt organisert mer uformelle kappseilinger med denne typen båter under landsbyfesten i La Naval.
Da Real Club Náutico de Gran Canaria ble stiftet, ble regattaene med latinerseil til en fast foreteelse. Den nye foreningen hjalp til med å utarbeide det første reglementet, bidro til å arrangere de første kappseilingene og var med på å etablere denne typen seiling som sport.
Selv om man har vært gjennom enkelte vanskelige perioder, har seiling med latinerseil holdt det gående til våre dager. I våre dager arrangeres det årlig offisielle kappseilinger med mange deltakerbåter, i regi av det kanariske forbundet for kanarisk latinerseil. Disse båtene har blitt til et symbol for seiltradisjonene i Las Palmas de Gran Canaria.
Fra underholdning til internasjonal anerkjennelse
Med årene har Kanariøyene blitt til en betydelig internasjonal aktør innen seilsport på toppnivå. Sju gullmedaljer, 28 olympiadeltakere og et stort antall verdens- og europamestere er beviset på det. Takket være glimrende vind- og bølgeforhold, godt klima og førsteklasses anlegg har øygruppen kunnet fostre regattaseilere som oppnådd internasjonal anerkjennelse.
Real Club Náutico de Gran Canaria er den sportsklubben som har oppnådd flest titler i verden i jolleseiling. Klubbens regattaseilere har vunnet sju OL-gull, 60 verdensmestertitler, 2 gullmedaljer fra ISAF, 36 europamesterskaper og 349 spanske mesterskap.
I tillegg er Kanariøyene hvert år vertskap for OL-lag fra ulike land som kommer hit for å trene. De søker til øygruppen ikke bare på grunn av de gode sjø- og vindforholdene, men også fordi det gode klimaet gjør at man kan legge inn flere treningstimer per dag. I tillegg kommer den endeløse rekken av internasjonale kappseilinger som arrangeres. Klubber og foreninger tilknyttet seilmiljøet legger hvert år ned stor innsats i å arrangere internasjonale regattaer.
Fra stoppested til transatlantiske regattaer
Forholdene som gjorde Kanariøyene til porten til Atlanterhavet etter oppdagelsen av Amerika, besto i flere århundrer. Gjennom alle disse årene fikk øygruppen stadige besøk av sjøfarere som kom til havnene for å proviantere og klargjøre skipene sine før de la ut på Atlanterhavet.
Da seiling som fritidssyssel og sport oppsto, begynte det å komme mange ikke-kommersielle farkoster til øyene for å søke ly i trygge havner. Disse stedene vokste og tilpasset seg behovene til de nye sjøfarerne.
Og slik oppsto de første transoseaniske regattaene med startsted på Kanariøyene. Den viktigste av dem, basert på hvor lenge den har bestått og hvor mange som deltar, er Atlantic Rally for Cruisers, også kjent som ARC. Den regnes for å være verdens største transoseaniske seilarrangement, og starter hver november i marinaen i Las Palmas de Gran Canaria.