Kanariøyene er et territorium som er spesielt sårbart for klimaendringene. Derfor er det naturlig at turistnæringen på øygruppen satser stadig mer på bærekraftig turisme, med fokus på klimanøytralitet. Måling av karbonavtrykk, avkarbonisering, regenerering og vern av økosystemer er noen av de viktigste tiltakene for å oppnå netto null så snart som mulig. Og siste frist er 2050.
Målsetting: klimanøytralitet
Turisme er en av de viktigste motorene i Kanariøyenes økonomi. Og selv om det dreier seg som en svært konkurransepreget sektor som skaper verdier og arbeidsplasser, satses det på en type turisme som er bærekraftig og spiller på lag med miljøet. Øygruppen er et territorium som er svært sårbart for klimaendringene, og det er livsviktig å gjennomføre tiltak som bidrar til den kulturelle og strategiske kursendringen i sektoren.
Kanariøyene som reisemål har påtatt seg stadig større forpliktelser til klimanøytralitet gjennom tiltaksplanene i Agenda 2030. Denne planen setter en frist til år 2030 for å redusere utslippene av drivhusgasser i turismens økosystem med 50 %, og har som mål å nå netto null så snart som mulig. Og siste frist er 2050.
Overordnet plan for klimatiltak 2022–2030
Bærekraft for Kanariøyene som reisemål er et spørsmål om bevisstgjøring, økonomiske muligheter og konkurransedyktighet. Derfor har øygruppen utviklet en overordnet plan for klimatiltak 2022–2030 og sluttet seg til Glasgow-erklæringen om klimatiltak innen turisme.
Dette dokumentet, som står til disposisjon for alle bedriftene innen sektoren, baserer seg på fem tiltaksområder: måling av karbonavtrykk, avkarbonisering, regenerering og vern av økosystemer, samarbeid med private bedrifter og finansiering gjennom tilskuddsordninger og insentiver.
Nattseiling under en vernet himmel
Brisen fra passatvinden som trekker seilere til Kanariøyene, er nettopp det som hindrer skydannelse. Det har gjort øygruppen til et av stedene i Europa med klarest himmel. I tillegg har folket på øyene vedtatt å beskytte denne himmelen og unngå at den påvirkes av lysforurensning, gjennom den såkalte himmelloven. Denne loven kontrollerer blant annet forurensning fra nattebelysning og radioelektrisitet, og forurensning av partikler i atmosfæren. I tillegg regulerer den flyrutene slik at de påvirker forholdene for stjernekikking minst mulig.
Alt dette er med på å gjøre Kanariøyene til et paradis for nattseiling. Få steder i verden kan man se melkeveien så klart avtegnet på himmelen som over denne øygruppen. Dessuten kan seilfolk som legger til kai på Tenerife, La Palma og Fuerteventura, ta turen til områder på landjorden som har fått status som Starlight-reservat. Denne statusen tildeles områder hvor man ivaretar naturlige lysforhold slik at de gir unike muligheter til å studere stjernene.
Respekt for leveområdene til sjødyr
Kanariøyene har blitt et av de viktigste stedene i Europa for å observere hvaler og delfiner i frihet. Det rike livet på sjøbunnen rundt øyene er internasjonalt anerkjent for sin gode vannkvalitet og klare vann, og for det rike dyrelivet.
Å besøke områder i øygruppen hvor man kan se slike sjødyr, er en stor attraksjon for seilentusiaster. Da kan seilingen kombineres med gleden over å være i selskap med hvaler og delfiner ute på havet. Siden mange av disse sjøpattedyrene har fast tilhold i farvannet rundt øyene, er det dessuten mulig å se dem bortimot 365 dager i året.
Derfor finnes det strenge regler for å bevare økosystemet som disse dyrene tilhører, slik at man unngår at de forsvinner fra øygruppen. Båter som beveger seg i nærheten av områdene der det er vanlig å se disse dyrene, plikter å følge de samme reglene og anbefalingene som de som driver profesjonelt innen hvalsafarier. Bedrifter som har tillatelse til å drive med hvalsafarier, skal dessuten være merket med Blått Flagg. Dette merket viser at bedriften opptrer på en ansvarlig måte overfor de marine verneområdene, og garanterer at dyrene beskyttes.
Marine verneområder og havner med Blått Flagg
Med et stort antall strender med miljøsertifiseringen Blått Flagg kan Kanariøyene trygt presentere seg som et bærekraftig turistmål. Men det finnes andre områder med tilknytning til sjøen som er avhengige av miljøtiltak for å ivareta sin gode tilstand. Det gjelder for eksempel områder med havbunn som av særlige grunner har fått status som marint verneområde.
For øyeblikket har øygruppen tre registrerte marine verneområder som er beskyttet på grunn av sin biologiske artsrikdom. I disse områdene gjelder spesielle, restriktive lover som har til hensikt å redusere påkjenningen på området og garantere gode forhold for at livet i havet skal kunne reprodusere seg og bygge seg opp igjen. Disse verneområdene er omgivelsene rundt øyen La Graciosa og småøyene og holmene nord for Lanzarote, Punta de La Restinga og el Mar de las Calmas og områdene rundt La Palma.
I tillegg gjør mange marinaer i øygruppen tiltak for å oppnå miljøsertifiseringen Blått Flagg. Denne sertifiseringen er en utmerkelse som blant annet setter krav til formidling av miljøkunnskap, ansvarlig bruk av vann og strøm, tilgjengelighet og sikkerhet i anleggene. Dermed har man garanti for at disse områdene gjør bærekrafttiltak og arbeider for å ta vare på miljøet i havet, som er selve livsgrunnlaget for disse øyene ute i Atlanterhavet.