La Plata-ruten

Degollada de Cruz Grande, som kan oversettes som Storkorsskaret, er den naturlige forbindelsen mellom Tirajana-dalstrøket og dalstrøkene på vestsiden av øyen, og Chira- og Soria-juvene. Vi tar turen opp en skogsvei som tar av fra landeveien litt før den når skaret hvis vi kommer fra Las Tirajanas. Her kommer vi til en plass med et kors der vi finner starten på stien. Den får oppover mot en åsrygg med formidabel utsikt over Tirajana-dalstrøket og Chira- og Soria-juvene med deres respektive store demninger.

Denne etappen med brolagt vei på knapt en halv kilometer, stammer fra slutten av det 11. århundre. Byggingen av veien hadde til hensikt å gjøre det enklere å drive fe over toppen, slik at man unngikk den lange turen til den runde fjellformasjonen Circo de Ayacata. Overgangen går gjennom et krevende pass mellom klipper på sørsiden av toppen. Veien er brolagt, og har tålt tidens tann helt til våre dager.

Denne lille demningen er et nytt eksempel på vannkulturen i høyfjellet på Gran Canaria. Disse små demningene i fjellsiden utnyttet vannet som rant fra de nakne flatene over for å få mest mulig ut av sparsomme vannressurser. Uten disse demningene ville vannet fort renne bort blant klippene.

Dette er et område som er helt snaut på grunn av erosjon, noe som forklarer hvorfor det ble bygget hengende demninger i fjellsiden under. Denne steinete knausen kalles også Cortijo de Pargana. Her kan vi se nærmere på morfologien til La Agujereada, som er det vulkanske landskapet med naturlige hull og huler i ytterkanten av denne steinete flaten, der stien ser ut som en skinnende strek som viser vei.

Denne typen steinbroer ser man flere steder i øyenes geografi. De skyldes erosjonens varierende virkning på forskjellige materialer, og kalles "agujeros" eller "agujereadas".  Denne heter Agujereada de la Fuentecilla, men siden den fra en spesiell vinkel fungerer som ramme rundt Roque Nublo, kalles den også "Vinduet mot Nublo".

Stien går oppover langs siden av juvet Barranco de Tirajana til dette skaret. Navnet betyr "mileskaret", som minner oss om tradisjonelt skogbruk der et av materialene man produserte var tjære. Denne fikk man ved å la furustammer ulme i tjæremiler der tjæren ble destillert. Tjære ble brukt til impregnering. På Kanariøyene kalte man tjære for "pez". Åssidene oppunder dette skaret egnet seg godt til denne typen miler, ettersom disse ble bygget i en helning på 30 %, noe som var til hjelp ved destillasjonen.

Denne sletten var fullstendig naken på midten av det 20. århundre. Furuskogene som sto her, ble hugget for å produsere tjære, altså "pez". Derav kommer stedsnavnet, som betyr Tjæresletten. Gjenplantingstiltakene til Gran Canarias øyråd brakte furuskogene tilbake til denne sletten, som vi kan se av de støpte vardene langs stien, som markerer den offentlige eiendommen og som stammer fra denne tiden. Innimellom furuene passerer vi også parseller med epletrær som er plantet som del av et eksperiment.

Dette utsiktspunktet byr på flott utsikt over øvre del av elvedalen Barranco de Tejeda, med klippeblokken Roque Bentayga som det sentrale landskapselementet. Dette var et av de viktigste områdene for fortidens innbyggere på Gran Canaria, og i dette dalstrøket er det gjort viktige arkeologiske funn. Utsikten omfatter Roque Nublo og de forskjellige tettstedene i området, først og fremst Tejeda, men også andre som Cuevas Caídas og La Culata under utsiktspunktet. Ved siden av utsiktspunktet ligger besøkssenteret for Gran Canarias biosfærereservat.

Cruz de Tejeda, Tejeda-korset, hadde som hensikt å orientere vandrere i de øvre delene av Gran Canaria fra det 17. århundre. På dette punktet møttes nemlig mange ruter, og i gamle dager var faktisk stedet kjent som Degollada de la Cruz, Korsskaret. Dessuten er dette stedet så å si det geografiske sentrum på øyen. Det nåværende steinkorset stammer fra 1970-tallet. Det erstattet et fra 1960-tallet som ble ødelagt i en storm. Cruz de Tejada er nemlig et sted der man virkelig føler effekten av passatvindene.