Søkeresultater

Parken, på 1757,1 hektar, ligger i et av de mest røffe områdene på øya La Gomera, fra høyden Enchereda ned de store ravinene Majona og Juel, som gir parkens form. Tidligere var dette et fellesbeite, og det observeres fortsatt beiteaktiviteter i det vernede området, i enkelte isolerte grender som for eksempel Taguluche, Juel og Enchereda.

Det Vernede Landskapet Orone er et område som omfatter to store raviner, Erques-La Rajita og La Negra. Innenfor dette området, som er ideelt å besøke til fots, kan du finne halvforlatte grender som for eksempel Erques, Erquito og Rajita. De kjennetegnes ved å inneholde elementer av høy estetisk og kulturell verdi. Som helhet er området delt inn i to raviner som er forbundet øverst med et felles basseng. En del av denne plassen er del av det perifere området til nasjonalparken Garajonay, og det er grunnen til at den ligger innenfor et område klassifisert som økologisk følsomt, i den nedre delen av elveleiet til La Rajita-ravinen. Innenfor her ligger naturmonumentet La Fortaleza.

Naturmonumentet Caldera tilsvarer den best bevarte vulkanske kjeglen på øya, der det ikke har vært noen eruptiv aktivitet de siste million årene. Den dominerende vegetasjonen er tabaibal. Det mest relevante aspektet ved dette området er dets singularitet, både geomorfologisk og landskapsmessig.

Stedet av vitenskapelig interesse, Acantilados de Alajeró, er vanskelig tilgjengelig fra land, men er bemerkelsesverdig vakker fra havet. Stedet utgjør en representativ og godt bevart geomorfologisk enhet, så vel som å være et enestående element i landskapet der biologiske førsteordens verdier sammenfaller. De viktigste planteartene som finnes her, er tabaiba (Euphorbia berthelotii), balo (Plocama pendula) og av og til enkelte cardones (Euphorbia canariensis).

Panoramautsikt hvorfra du kan se siste del av dalen som ender i bebyggelsen Valle Gran Rey. Et av panelene foreteller den tragiske historien om Huatacuperche, kongen til det gomeriske folket.

La deg ikke lure av den tilsynelatende roen i bukten som strekker seg ut foran øynene dine. I tidligere tider, og med altfor stor hyppighet, lærte innbyggerne i San Sebastián på La Gomera å se på havet med frykt.

Kildene i Taguluche dukker opp i landområdene til nabolagets innbyggere og tilhører Comunidad de Regantes, som fordeler vannet proporsjonalt med størrelsen på landområdet, i henhold til dula-systemet som har vært rådende i uminnelige tider. Denne forvaltningen har tillatt vedlikehold av de dyrkede markene i århundrer; stikkordet for denne fruktbare dalen.

Infrastrukturen for fotgjengere på La Gomera, var tidligere til støtte for en økonomi basert på landbruk og husdyr. I dag er denne arven, som er bevart til denne dag, blitt grunnlaget for en ny aktivitet med stort potensiale - fotturer.

Du er ved besøkssenteret i Garajonay Nasjonalpark, ved den nordlige foten av et høyt platå som dekker hele den sentrale delen av øya. Du vil ha lagt merke til at her finner du ikke de gigantiske ravinene som kjennetegner øya Colombina. Territoriet som omgir oss, har et mye jevnere relieff enn resten av La Gomera, med en høyde som alltid er over 600 meter.

Fra dette utsiktspunktet får du den beste utsikten over Vallehermoso og bakkene. Dette er det største bassenget på La Gomera. I dalen ligger byen Vallehermoso, omgitt av dyrkede terrasser. Dette stedet, med den vaktsomme Roque Cano, ser ut som den har kommet ut av en malers fargepalett. Roen som pustes inn her, er uovertruffen.