Karnevalet i Los Indianos

La Palmas omfavnelse av Cuba

Dette er festivalen Día de Los Indianos, som arrangeres hvert år på karnevalsmandag på Isla Bonita som den viktigste hyllesten til forholdet til Cuba.

Denne særegne fiestaen minner om de som kom tilbake til Kanariøyene fra Latin-Amerika med gull, smykker og tjenere på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Dette er omsatt i eksklusive, hvite kostymer og et uendelig antall aksessoarer som minner om overdådigheten til den velstående samfunnsklassen som likte å vise frem rikdommen sin. Palmero-karnevalet er derfor preget av eleganse, «for her kler vi oss ikke litt ut», sier lederen for det kommunale syverkstedet, Raquel de Paz, «vi kler oss virkelig ut til Los Indianos». For det å overraske hvert år med kostymer og tilbehør er en del av det vanvittige opptoget der alle oppfordres til å delta.

Cabrera Santos-familien, som elsker karneval og parranda, bestemte seg for å parodiere emigranten som kom tilbake fra Amerika i 1960-årene. «På et møte i Real Club Náutico de La Palma kom de på ideen om å vie mandagen til noe som hadde med La Palmas karakter å gjøre, siden vi alle har slektninger her som dro til Cuba eller Venezuela og deretter vendte tilbake», forklarer Manolo Cabrera, som da var 9 år gammel. Den første gangen var det bare familien og noen få venner som gikk utkledd, sier Cabrera, «med de ekte indianernes autentiske klær og smykker, som fortsatt lå i støvlene».

Etter den første gjennomføringen vokste feiringen spontant takket være folks entusiasme og engasjement. De identifiserte seg med den umiddelbart og gjorde den til sin egen. Derfor ble indianere fra hovedstaden, andre kommuner og resten av øyene med på feiringen hvert år. I år 2000 nådde nyheten om Palmera-karnevalets originalitet fastlandet takket være publikasjoner som El Viajero, El País, National Geographic og den prestisjetunge britiske avisen The Guardian, som rangerte det blant de 10 beste i Europa. I dag firedobles befolkningen på øya Palma under denne festivalen. Los Indianos sparkes i gang på ettermiddagen på karnevalssøndagen med Los Indianitos, en samling for de minste der de får oppleve denne unike ilandstigningen. Mandag samles familiene hjemme for å pynte seg ved daggry, mens musikkgruppene samles fra kl. 09.00 rundt hovedstadens La Alameda, Plaza de Santo Domingo og Plaza de España. På sistnevnte plass setter grunnleggerne av Escuela Municipal de Teatro, Antonio Abdo og Pilar Rey, sammen med familien Cabrera, opp La Espera, en parodi på mottakelsen av indianerne, som finner sted fra kl. 09.30 i atriet i rådhuset i Santa Cruz de La Palma. 

Et annet møtested er huset til La Negra Tomasa i San José-gaten. Denne emblematiske figuren har blitt så fremtredende at indianerne stimler sammen på gårdsplassen og går ut på gaten tidlig om morgenen for å «rope etter meg mens svigerdatteren min maler meg», forteller mannen som vekker henne til live, Víctor Lorenzo Díaz Molina, bedre kjent som Sosó. Det har samlet seg så mange mennesker for å se meg dra, innrømmer han, at de allerede har sendt en Jeep for å kjøre meg til havnen, for jeg klarer knapt å komme meg ut. Der gikk hun om bord i en båt og kjørte rundt kysten til hun kom tilbake til Estación Marítima for å se indianerne ankomme. Hun blir møtt av ordføreren, rådmannen for festligheter i kommunen og en folkemengde «som til og med har fått meg til å gråte av rørelse ved synet av dem», sier hun. Etter 20 års fremragende deltakelse i fiestaen ble Sosó i 2018 tildelt Insignia de Oro de Santa Cruz de La Palma (Santa Cruz de La Palmas gullmerke) av kommunen. I 2019 ga bystyret i Santa Cruz de La Palma oppdraget med å lage kostymene til La Negra Tomasa til den faste designeren ved den kommunale teater- og danseskolen, Juan Carlos Martín. Klærne er laget på det kommunale syverkstedet. 

Klærne er så viktige i Indianos-festivalen at bystyret i Santa Cruz de La Palma lanserte Indianos-kursene i 2006. «Vi ønsket å så et frø for å gi klærne, festivalens hovedperson, den verdien de fortjener, ved å konsultere historikere for å tilpasse oss så mye som mulig til datidens virkelighet», sier De Paz. Designet er så viktig at skoene til og med er fôret for å matche klærne. Det lages pamelas, hodeplagg og originale hatter, og selvfølgelig smykker, franske pelsverk og all den luksusen som kan vises frem, «for eksempel Havana-sigarer, som er veldig typiske», legger han til. Denne rikdommen gjenspeiles også i sedlene som kompletterer antrekket, og som stikker ut av kofferter, lommene og til og med hatter.

På karnevalsmandagen inntar en strøm av hvitkledde indianere byens hovedgater, som er gjort om til gågater i forbindelse med Indianos-festivalen. Følget som tar imot La Negra Tomasa ved havnen, beveger seg langs Calle Real til Plaza de España, der ulike grupper underholder den ventende folkemengden med cubanske sanger.

Fiestaens høydepunkt finner sted rundt middagstid, når La Negra Tomasa ankommer torget og danser en lystig dans til ære for de tusenvis av indianerne som har samlet seg for å ønske henne velkommen. Deretter avduker borgermesteren i hovedstaden, den cubanske konsulen på Kanariøyene og byråden for festligheter plaketten som omdøper Plaza de España til Plaza de La Habana for en dag, et av de mest symbolske øyeblikkene

Ved rådhuset i hovedstaden deles det ut talkum, som deltakerne kaster på hverandre, slik at de støves ned fra topp til tå, til minne om en hemmelig cubansk sekt fra 1800-tallet, «Ñañiguismo». Dette finner sted tidlig på ettermiddagen i Avenida de Los Indianos, og frem til tidlig tirsdag morgen fortsetter opptredenene til forskjellige grupper på Plaza de La Alameda og i karnevalets sentrale innhegning. Til slutt fylles La Palma av Cuba, og minnet om fjorårets fiestaen får folk til å omfavne hverandre året etter.