Med en alder på kun tre millioner år er La Palma fortsatt i ferd med å bli til. Dette er forklaringen på den hyppige seismiske aktiviteten øyen utsettes for, og grunnen til at man har registrert vulkanutbrudd helt siden øygruppens tidligste krøniker ble skrevet på 1500-tallet.
For å forstå hva som skjedde under vulkanutbruddet på La Palma i 2021, må man først kjenne til den geologiske konteksten. La Palma er en av de yngste øyene i den kanariske øygruppen, og den er fremdeles i ferd med å bli til. I likhet med sine søsken er den av vulkansk opprinnelse, med visse sedimentære og paleontologiske innslag.
På La Palma hadde man ikke registrert hendelser av betydning siden utbruddet til Teneguía i 1971. Denne nye vulkanen begynte imidlertid å sende ut forvarsler for fire år siden, da man fanget opp rystelser fra en rekke jordskjelv, og den seismiske aktiviteten startet opp igjen i september 2021.
Utbruddet begynner: når magmaen leter etter en vei ut
11. september 2021 var dagen da man begynte å koble de seismiske bevegelsene til oppstigningen av magma under overflaten, noe som begynte å skape små endringer i terrengets former. Dette fenomenet er likevel ikke alltid et tegn på et forestående utbrudd.
De første skjelvingene skyldes at terrenget brytes opp av magmaen som trenger på nedenfra. Så når man detekterte at hyposenteret til jordskjelvene beveget seg fra en dybde på 20 kilometer til bare noen få kilometer, visste man at magmaen begynte å nærme seg overflaten, men selv slike målinger kan ikke forutsi når magmaen vil komme opp i dagen.
Fenomenet ble også fanget opp av satellitter og stasjoner på øyen, slik at man kunne fastslå en vertikal deformasjon på cirka 15 centimeter mellom regionene Jedey og El Paso. Det var enda et tegn på at det fantes magma nær jordoverflaten.
Trykket fra lavaen endte opp med å bryte gjennom overflaten, noe som frigjorde vulkansk gass og pyroklaster, som steg til værs og dannet høye søyler. Deretter veltet det ut strømmer av blokklava med en temperatur på mellom 1000 og 1200 °C, i stand til å overvinne alt som kom i dens vei.
Hvor mange kratre hadde den nye vulkanen på La Palma
Vanligvis forestiller vi oss et enkelt krater når vi tenker på en vulkan, men utbruddene på Kanariøyene pleier å skje i form av spalter i jordskorpen. Slik har det vært opp gjennom historien, og slik var det også i det siste tilfellet på La Palma. Denne typen utbrudd karakteriseres ved at de innledningsvis danner sprekker forskjellige steder i terrenget, som det etterhvert kommer gasser og lava ut av.
I begynnelsen, da den var på sitt mest aktive, hadde vulkanen opptil 15 utslippssentre som var i aktivitet samtidig. Fire av dem var aktive gjennom hele utbruddet. 1. oktober åpnet det seg flere andre åpninger nær hovedåpningen, totalt opptil 14. Og selv om ikke alle ble regnet som aktive eller like risikofylte, så man aldri bort ifra at det ville oppstå enda flere, siden vulkanen var i stadig endring.
En vulkan under nær overvåking
Vulkanaktiviteten på Kanariøyene er nært overvåket til enhver tid. Det betød at man kunne følge med på prosessen i sanntid, med målinger av jordskjelvaktivitet, lavaens mengde, type og temperatur, terrengendringer, gassenes mengde og sammensetning, det pyroklastiske materialet og spredningen av det, hastigheten og den kjemiske sammensetningen til lavastrømmene, og atmosfærens sammensetning, den undersjøiske veksten til lavadeltaene og sammensetningen til sjøvannet, i tillegg til påvirkningen på grunnvannet, det biologiske mangfoldet og jordsmonnet, med mer.
Et viktig hjelpemiddel i dette arbeidet var droner, som for første gang ble brukt under en akutt vulkansk hendelse i Spania. Bildene fra dronene gjorde at man kunne se og studere fenomenet på nærmere hold, og reduserte også faren for personalet som var involvert, og befolkningen i nærområdet generelt.
De seismiske bevegelsene knyttet til utbruddet var en viktig faktor for å forstå starten, utviklingen og avslutningen av utbruddet. Dette var mulig takket være fiberoptiske kabler, som sørget for rask overføring av signaler til Instituto Geográfico Nacional (IGN) og Instituto Volcanológico de Canarias (Involcan).
Den dag i dag jobber hundrevis av forskere og andre for at La Palma skal fortsette å være et magisk møtested. En fascinerende øy som til tross for utbruddene ikke har mistet et fnugg av sin naturskjønnhet, og hvor man i tillegg til unike vulkanske fenomener kan glede seg over rik kultur, deilig mat, forbløffende natur og en nattehimmel full av stjerner som er grunnen til at La Palma i sin helhet har status som biosfærereservat.
Takk til dr. Juana Vegas Salamanca, koordinator for Grupo de Investigación en Patrimonio y Geodiversidad del Instituto Geológico y Minero de España (Consejo Superior de Investigaciones Científicas), for samarbeidet med å skrive denne artikkelen.