Historien om de første innbyggerne på Kanariøyene

I de kanariske urinnvånernes fotspor

Den kanariske urbefolkningen var av berbisk opprinnelse og bebodde Kanariøyene fram til de ble erobret av kongeriket Castilla mellom 1402 og 1496. Selv om alle folkeslag hadde felles røtter, hadde hver øy sine egne lover og skikker, og dette førte ofte til sammenstøt mellom folkene.

Contenido

Det anslås at de første nybyggerne må ha kommet til øyene rundt 500-tallet f.Kr., og at urbefolkningen i nesten 2000 år levde som isolerte øysamfunn med sin egen kultur og en livsstil som var tilpasset et vilt og vulkansk miljø.

Contenido

Den kanariske urbefolkningen var det eneste innfødte folket som bodde i Makaronesia-regionen. De fleste bodde i huler, men på Lanzarote og Gran Canaria er det også funnet rester av landsbyer, der de har livnært seg av jakt og husdyr, og i enkelte tilfeller av jordbruk. Lokale dyr som for eksempel geit og sau spilte en grunnleggende rolle for deres livsopphold. I tillegg til ost, smør og kjøtt ga disse skinn og klær og bein til å lage verktøy. Den kanariske urbefolkningen er et eksempel på utvikling i et ekstremt habitat, som i dag kan observeres på nært hold, takket være den viktige arven og bevarte arkeologiske spor.

Contenido

Den arkeologiske parken Cenobio de Valerón på Gran Canaria, består av et enormt kollektivt kornmagasin som urbefolkningen på Gran Canaria brukte til å lagre korn. Komplekset har mer enn 300 siloer (huler) som er formet i den myke steinen, og sammenkoblet på ulike nivåer. Du kan besøke stedet på egen hånd og fordype deg i dette forhistoriske ingeniørarbeidet som er en del øyas kulturarv, eller du kan leie en guide til å forklare deg alle hemmelighetene til denne konstruksjonen.

Contenido

Cueva Pintada er en av de viktigste arkeologiske stedene på øyene. Komplekset består av en landsby som omgir en hule hugget ut av fjellet. For å få tilgang til den er det først nødvendig å krysse en gangvei som går over ruinene av gamlebyen, der du kan se hvordan de gamle husene ble organisert og fordelt. Når du kommer inn i hulen, vil du se de geometriske motivene som dekorerer veggene. Disse er et tydelig eksempel på datidens kunstneriske representasjoner. Og takket være glasskuppelen som beskytter hele hvelvet, kan de undersøkes nøye.

Contenido

Som andre sivilisasjoner, praktiserte urbefolkningen på Kanariøyene mumifisering av sine avdøde. Ulike studier har vist at deres teknikk og grad av perfeksjon nådde nivåer som kan sammenlignes med den egyptiske kulturen. Selv om dette ritualet bare var vanlig blant urbefolkningen på Tenerife (Guanche-folket) og Gran Canaria (kanariere), regnes i dag mumier som de tydeligste sporene etter urbefolkningens kultur.

Contenido

Du kan se dem på nært hold ved å besøke Naturaleza y el Hombre de Tenerife (Arkeologisk Museum) der omtrent 140 balsamerte rester og 12 komplette mumier er bevart. Blant dem er de eldste på øyene som er mer enn 1700 år gamle.

Contenido

Selv om urbefolkningens nærvær avtok etter den castilianske erobringen på 1400-tallet, har de ulike forskningsprosjektene og den kulturelle bevisstheten i dag bidratt til at urbefolkningens kultur fortsetter å være svært til stede på alle øyene. På La Palma (Benahoaritas) finner vi derfor den arkeologiske parken Cueva de Belmaco, med forskjellige utgravninger. Sammen med dem har El Julan, på el Hierro (hjemstedet til bimbaches), det arkeologiske museet på La Gomera (gomeritas), det kanariske museet på Gran Canaria (kanariere) og levninger på Lanzarote y Fuerteventura (majos), også en bred arv som vil bringe deg nærmere Kanariøyenes fortid.