Las Vegas

Husgruppen Las Vegas var det første stedet i kommunen Granadilla der folk slo seg ned etter erobringen av øyen. Den har fortsatt et landlig preg og fine eksempler på tradisjonell arkitektur. Vi starter turen ved kirken Nuestra Señora de la Encarnación, som har en kirkeklokke som ikke er del av bygningen, men som i stedet henger i furuen på plassen foran kirken.

Like etter vi begynner å gå oppover stien kommer vi til et merkverdig samling med etnografiske minner, som består av en cisterne som er gravd ut i tuffsteinen på vår høyre side og en liten vaskeplass på venstre siden, også i steinen. Litt høyere oppe finnes det en ovn i samme materiale, slik at man kan si at her i utkanten av husgruppen møtes ild og vann.

Navnet på husgruppen og dette stedet kommer av formen på jordbruksområdene i disse delene av fjellsiden, vannmangel og jordsmonn av dårlig kvalitet. Folk lette etter små bekker der de kunne avlede vannet, fange det i gjørmen og skape områder som kunne sås. Dette skapte "las vegas" som betyr områder med flatt og frodig land. De ligger omkring åsryggen. På toppen av denne ligger en av de typiske dammene som man finner utgravd i berget på sørsiden av øyen.

Langs hele ruten vil vi støte på en rekke vannkanaler. Her treffer vi på den sørlige kanalen, som krysser disse halvnaturlige og åpne sonene. Det er en av øyens viktigste kanaler. Den frakter vann fra høyereliggende områder og fordeler det til distriktene lenger nede ved hjelp av tyngdekraften.

Veien fortsetter oppover åsryggen Lomo Seco. Legg merke til høyre side, der det løper en vanningskanal som er gravd ut i den hvite tuffsteinen. Den førte vann til eiendommene omkring.

Dette er andre gang vi krysser Barranco Seco, som tross navnet som betyr Det tørre juvet har et elveløp som er blant de mest interessante stedene langs ruten sett fra et botanisk synspunkt. Vi går hele tiden gjennom de nedre delene av furuskogen, der det mest interessante er underskogen med planter i micromeria- og gyvelslektene. I dette juvet er det spesielt den rike oksetungevegetasjonen som vekker oppmerksomheten.

Mølledammen ved Las Vegas er fremdeles i noenlunde god stand, men vi er nødt til å bruke fantasien for å forestille oss hvordan møllen virket, for det renner ikke lenger vann her, og selve møllekonstruksjonen er borte.

Denne møllen utnyttet vannet som kom fra toppen til å male korn, før vannet ble ført videre nedover for å vanne åkrene, uten at noe gikk til spille.

Mens vi går nedover et nytt elveleie kommer vi til et lite hull i bakken som fører til et underjordisk vulkansk rør. Disse er svært vanlige på øyen, og er resultatet av lavastrømmer der de øvre delene stivnet mens lavaen fortsatte å strømme på innsiden til utbruddet stoppet og etterlot denne typen vulkanske huler. Det går greit å kikke inn, men det frarådes på det sterkeste å forsøke å ta seg inn i røret. Til det trenger man spesialutstyr og bistand fra spesialister innen huleklatring.

Å grave ut kunstige huler, gjerne med utgangspunkt i naturlige åpninger, er en form for byggeskikk som er arvet fra urinnvånerne. Slike huler finner man spesielt i områder som her i Las Vegas, med tuffstein som det er lett å grave i. I veikanten ser vi en liten samling av denne typen boliger, som utnyttet terrenget og som var svært vanlig i distriktet sør på øyen.

Denne kanalen av tre som krysser dette lille skaret, er et eksempel på gamle dagers vannledninger. En trekanal, kanskje laget av teak, krysser skaret på med steinblokker som støtte. Det at det er plassert et moderne rør i kanalen er nok mye av grunnen til at den har holdt seg i så god stand. Denne typen konstruksjon var svært vanlig før sementen og plastrørenes tid.