Camino de Jinama

En tur med betydelige hellinger
En tur med betydelige hellinger
En gammel tilknytningsrute for reisende og bønder
Kongeruten i Jinama er åtte kilometer lang og har en helling på 885 meter, og den går langs den viktigste historiske inngangen til El Golfo, som var en viktig sti før veien ble bygget på 60-tallet. I tillegg til de geologiske aspektene er stien svært interessant botanisk sett, og den går gjennom de største områdene med grønne åser på El Hierro. Dette er en svært tøff tur på grunn av den bratte hellingen, men kan gjennomføres på tre timer langs brosteinsbelagte gangveier, stier og kjerreveier. Du må ha på deg egnede klær og sko.
Length
8 km
Public transport
Localidad
Valverde - Frontera
Downloadable files selection
Archivos
Imagen Archivo
Título Fichero
Camino de Jinama
pdf

TENERIFE

TENERIFE

GRAN CANARIA

GRAN CANARIA

FUERTEVENTURA

FUERTEVENTURA

LANZAROTE

LANZAROTE

LA GRACIOSA

LA GRACIOSA

LA GOMERA

LA GOMERA

LA PALMA

LA PALMA

EL HIERRO

EL HIERRO
No te lo puedes perder
Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Joapira, et fjell med klokker og et gammelt rådhus N 27 48 511// W 017 54 884

Denne bygningen, som står foran Candelaria-kirken, fungerte som det første rådhuset i Frontera på begynnelsen av det 20. århundre. Frontera ble den andre kommunen på El Hierro i 1912. Inntil da hadde alle offentlige institusjoner vært plassert i Valverde.

Vis-à-vis denne bygningen, som nå er en bar, står Candelaria-kirken. Det som er mest verdt å merke seg ved dette gudshuset, er det atskilte klokketårnet. Det står på den lille vulkankjeglen Joapira-fjellet, på baksiden av kirken. Camino de Jinama begynner her med en vel fem hundre meter lang første etappe på asfaltert vei.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
La Casa Blanca N 27 45 260 // W017 59 935

De tradisjonelle boligene på El Hierro hadde nakne steinvegger. Kalking var en luksus som de færreste av familiene kunne tillate seg. Faktisk pleide gulvene å være laget av stampet jord med kumøkk.

Derfor fikk det første kalkede huset i Golfo-dalen en spesiell status, og navnet La Casa Blanca – det hvite hus – har blitt hengende ved siden 1873. Det er en del av husgruppen Los Corchos, og er lett å legge merke til i landskapet. De hvite veggene kan til og med ses fra sjøen. I våre dager vekker ikke huset like mye oppsikt, men det står fortsatt som et symbol på den strenge verdigheten i øyens tradisjonelle landlige byggeskikk.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Finca El Pino N 27 45 187 // W 017 59 682

Eiendommen ved navn El Pino er oppkalt etter en spesiell furu (pino). Gården driver med vinproduksjon, og vinrankene strekker seg helt til eiendommens grense til allmenn utmark.  Furuen skiller seg ut på flere måter enn ved sin høyde. Den ligger nemlig utenfor sitt naturlige vekstområde, som her på øyen generelt er på sørsiden av fjelltoppen. Denne furuen, i likhet med andre i fjellsiden, stammer fra frø som faller til jorden – og spirer – i avføringen til de ville duene som flyr over området.

I dette området sto faktisk en av de fem grindene som ble lukket om natten. Hensikten ved disse grindene var å hindre dyr i å komme inn i åkrene, ettersom det gikk dyr i den allmenne utmarken, spesielt griser. Grinden er borte, men vi kan fremdeles se hvor grensen mellom privat eiendom og allmenn utmark gikk.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
La Piedra Labrada N 27 45 147 / W017 59 651

Denne steinen ved siden av stien ligner et alter, både på grunn av den rektangulære formen og trappeformene, og på grunn av trekorset oppå. På siden kan vi dessuten se et stort kors som er hogget inn i steinen.

Denne religiøse symbolikken er knyttet til steinens funksjon som hvilested for de døde. I gamle dager måtte folk som døde i El Golfo fraktes til Valverde for å gravlegges. Dette foregikk frem til midten av det 19. århundre.   Denne steinen var et sted der gravfølgene kunne sette fra seg den avdøde og ta en hvil før de tok fatt på fjellene.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Barranco de Las Esquinas N 27 45 104 // W 017 59 605

Vi befinner oss ved siden av juvet der steinbruddet La Helechera befinner seg. Derfra hentet man ut rød tuffstein som ble brukt i hjørnene i mange bygninger i El Golfo, blant annet Candelaria-kirken. Å ta med en stein til konstruksjonen av gudshuset var en plikt for de gudfryktige som gikk langs denne veien.

Vi kan beundre et flott eksemplar av det kanariske laurbærtreet (barbusano), som forteller oss at vi er i ferd med å bevege oss inn i den såkalte termofile fuktige skogen i El Hierros laurbærskoger.  Det vokser rikelig med kanariske laurbærtrær her, sammen med kanarikristtorn og andre buskvekster. Denne typen skog kalles også tørr laurbærskog, ettersom den klarer seg med mindre fuktighet enn de mer utviklede områdene med laurbærskog.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Mocán de Los Cochinos N 27 35 169 // W 017 59 485

Dette eksemplaret av trearten mocan som står i veikanten, markerte et av få hvilesteder langs ruten, ettersom ruten ikke er så bratt her. Treet har vokst på en måte som gjorde det perfekt for å surre grisene til røttene på vei mellom dalen og fjellet. Hvis vi ser nøye etter kan vi fremdeles se merkene etter støttenner. I gamle dager fantes det nemlig en egen svart griserase på El Hierro som hadde ganske velutviklede hjørnetenner. Denne rasen er nå forsvunnet fra øyen.

Siden griser er litt skvetne av seg, flyttet man dem ofte om natten for at de ikke skulle legge merke til hvor bratt det var utenfor stien og dermed unngå ulykker.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Cruz del Fraile N 27 45 208 // W 017 59 411

Denne digre steinen som ligger midt i veien er resultatet av et ras. Oppå den står det et kors, Det har gitt stedet navnet, som betyr Munkekorset. Ifølge tradisjonen er det til minne om en munk som kom ut for en rasulykke.

Steinen midt i veien minner oss om at rutene i klippevegger som denne i Jinama er utsatte for ras. Spesielt dager med mye vind eller regn kan veien bli farlig.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Mocán de la Sombra N 27 45 227 // W 017 59 337

Mocan-trærne i Jinama er blant de flotteste eksemplarene som finnes. De ledsager vandrerne hele veien, men få av dem kan måle seg med dette eksemplaret. Størrelsen, bladverket og alderen gjør dette til et godt sted å søke ly, så det har gjort seg fortjent til navnet Mocán de la Sombra – Skyggemocanen.

Mocán de la Sombra var dessuten knyttet til mariakulten. I et hulrom i stammen sto det i sin tid et relieff av jomfrufiguren Virgen de la Concepción som forbipasserende kunne tilbe.  Dette mariabildet ble i en periode til og med viet en egen fest langs veien, blant annet med dansere.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
El Miradero N 27 45 342 // W 017 59 207

Naturlig utsiktspunkt over El Golfo. Herfra plystret og ropte man for å varsle at man var på vei, og for eksempel at det var tid for å tilberede maten, eller at man var i god behold. Siden det ikke fantes kunstig støy i gamle dager, kunne man høre stemmer mye lengre borte fra. Man brukte også horn av sneglehus, og hver familie hadde sitt eget signal.

Stedet ble også brukt til såkalt «margareo», som var noe man gjorde når et esel døde eller ble slaktet. Ungdommer gjorde «margareo» ved å tilskrive deler av eselet til personer de hadde noe utestående med. Det var en form for spydig kritikk i form av rop i natten som fungerte som en slags sosial lufteventil i det som var små og tette samfunn.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Descansadero de la Virgen N 27 45 416 // W 017 59 063

Navnet på dette stedet betyr Jomfruens hvilested. Jinama har også en rolle i den viktigste folkefesten på El Hierro, La Bajada de la Virgen de los Reyes, som går ut på at en jomfrufigur tas med på pilegrimsvandring til landsbyene på øyen.

Dette skjer hvert fjerde år. Jomfrufiguren, La Virgen de los Reyes, besøker Jinama etter å ha kommet til Valle del Golfo gjennom Los Roquillos-tunnelen. Den tradisjonelle ruten Camino de la Peña anses for å være for farlig.

Opptil 500 personer kan være med jomfrufiguren. Det store følget har siden 1989 hatt fast stoppested på dette punktet.  Slik holder de i live et av de tradisjonelle bruksområdene for denne veien, som i våre dager først og fremst er en perle blant El Hierros turmuligheter.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Cueva de las Pipas N 27 45 418 // W 017 59 032

Denne hulen ved veien skjuler steiner med avrundede former som ligner på fatene som brukes til å lagre vin. Disse tønnene kalles «pipas» her på øyene, og derfor har hulen fått navnet Cueva de las Pipas – Tønnenes hule. «Pipa» er dessuten en mye brukt målenhet i kanarisk jordbruk, der man vanner med «pipas», som tilsvarer ca. 450 liter.

Stedet har dessuten en viss betydning fordi dette var et møtested på halvveien, der eselet kunne hvile. Her fortalte den som var på vei oppover den som var på vei nedover hvordan det sto til nede i dalen, og omvendt.

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
Letime og kapellet N 27 45 760 // W 017 58 855

«Letime» er et ord som kom inn kastiljansk fra de gamle kanariernes språk, og betyr høyt stup eller klippevegg. Det er kanten på en svært høy fjellvegg eller av et stup. I Isora finnes det en «letime» som markeres av formasjonen «Cuchillo de Jinama», kronen på en vulkansk voll som viser veien til stien som snirkler seg langs det bratte fjellet. Dette er en skikkelig landskapsperle som vi kan se fra begynnelsen av veien i Joapira.

Det var vanlig å be om velsignelse hos en jomfru eller en helgen når man tok fatt på en av disse veiene mellom lavlandet og høylandet. Ved de tre viktigste veiene – Tibataje, San Salvador og Jinama – står det kapeller ved begynnelsen av nedstigningen. Der kunne man be om velsignelse før nedstigningen eller takke for hjelpen etter oppstigningen. I Jinama er kapellet viet Virgen de la Caridad – Nestekjærlighetens jomfru. Det lille gudshuset stammer fra 1924 og ble bygget med bidrag fra beboerne i San Andrés og Isora, og dessuten utvandrere til Cuba. 

Imagen
Subtítulo
Rute: Camino de Jinama på El Hierro
Título
La Tierra que Suena N 27 46 102 // W 017 58 650

«La Tierra que Suena» betyr «landet som lyder», og det er navnet folket på El Hierro har gitt denne delen av høysletten Nisdafe. Navnet skyldes et merkelig vulkansk fenomen. I denne nordlige delen av høysletten gav nok utbruddene til San Andrés-vulkanene fra seg store mengder med flytende masse og gass, noe som skapte rørformasjoner og hulrom få meter under jordoverflaten.

Når man red over dette området gav jorden gjenlyd akkurat som en tromme, og derav kommer det merkverdige navnet «jorden som lyder». Navnet er over tre hundre år gammelt, for det ble nevnt allerede i Bartolomé García del Castillos fortellinger fra El Hierro. Det har altså overlevd helt til våre dager, og gir stedet et litt magisk preg. 

Bærekraft
Sostenibilidad
- Kast aldri fra deg avfall av noe slag i naturen, inkludert sigarettsneiper. Matrester bidrar til spredning av gnagere og villkatter som utgjør en alvorlig trussel for dyrelivet.
- Respekter dyrene, ikke forstyrr dem og ikke mat dem. Hvis du oppdager et skadet dyr, gi beskjed på nødnummer 112. Heller ikke må du plukke blomster og planter.
- Samle ikke på steiner og ta ikke med deg noen andre ting fra naturen. Gjør heller ikke endringer i naturen ved å stable steiner for å lage de dessverre berømte «tårnene».
- Gå ikke på steder som ikke er tillatt, og respekter skiltene til stiene. Å forlate de anviste veiene medfører skade på naturen og kan være farlig for deg og de som følger deg.
- Det er tryggere å holde kjæledyret i bånd.
- Legg vekt på å ikke forstyrre roen i naturen med overdreven støy (høy musikk, roping...).
7
54784
10 13
262
10045