Overalt i verden betyr lyden av klingende bjeller at det er husdyr i nærheten, men i gatene i La Frontera varsler de om at en ganske annen type dyr er på vei. Los Carneros de Tigaday er en særegen festtradisjon som oppsto lengre tilbake i tid enn noen kan huske, og som var på nippet til å gå tapt for alltid.
Hvis det er én høytid som feires med brask og bram på Kanariøyene, så er det karneval. År etter år markeres høytiden med en kombinasjon av musikk, kostymer og riter med dype røtter i lokalkulturen. Eksempler på dette er Los Indianos på La Palma, Los Diabletes i Teguise og altså Carneros de Tigaday, som er et av de viktigste symbolene blant El Hierros karnevalsfigurer.
Et dyrisk opptrinn
Den tradisjonelle drakten består av flere kilo med skinn fra værer eller sauer av lokale raser som brukes til å dekke til hele kroppen. I tillegg kommer horn og bjeller og et lag med sverte som har to funksjoner: farge huden svart og sette svarte flekker på intetanende tilskuere for å skape latter blant de fremmøtte. Og som de lokale sier, hvis du ikke vil ha flekker på deg, er det best å holde deg unna.
Los Carneros de Tigaday opptrer aldri alene. Vanligvis består gruppene av flere titalls ungdommer ledet av en ekstravagant figur som kalles gjeteren eller galningen. Sistnevnte er utstyrt med kjettinger som skal lage lyd og varsle folk om hva som er i emning. Det hele utarter til en livlig og morsom p
En tradisjon som sto opp av asken.
Selv om man per i dag ikke har funnet noe dokument eller bevis som kaster lys over hvordan Los Carneros de Tigaday oppsto, regner man med at opphavet var en seremoni innen eldre tiders hedenske tro på Kanariøyene som i sin tid ble blandet med tradisjonene til gjetersamfunnet på øyen.
Det man vet, er at skikken var i ferd med å dø ut. Under den spanske borgerkrigen gikk tradisjonen i glemmeboken. Den ville ha forsvunnet helt hvis det ikke var for den lokale helten, Don Benito Padrón Gutiérrez, som i 1940 foreslo å arrangere Los Carneros de Tigaday i hans hjemby, Frontera.
Først med sotrester fra kjeler, så med skosverte, hjalp Don Benito helt til han ble 90 år folket på El Hierro å smøre seg inn i svart og kle seg i skinnkostymer, som han selv oppbevarte i kjelleren hjemme hos seg selv. Til hans ære har byen oppkalt både en gate og en plass etter ham, men det han sikkert hadde satt mest pris på, er at huset hans, som i våre dager er kjent som "La Casa del Miedo", nå er stedet hvor Los Carneros forberedes og starter hvert eneste år.
En historie og en natur preget av samme villskap
Selv om det kan virke paradoksalt, har øygruppens yngste øy mye å fortelle, se og utforske. Et eksempel er Garoé, et hellig tre som reddet de tidligste innbyggerne fra å dø av tørste, de forvridde einertrærne, havbunnen og El Julan kulturpark, hvor det finnes steiner med gamle helleristninger fra øyens urinnvånere. Og man finner ikke hele historien i bøker eller på internett.