Utbruddene i 2011 og 2012 skapte nytt liv i havområdene rundt El Hierro.
El Hierro, den yngste av Kanariøyene, oppsto for 1,2 millioner år siden etter flere vulkanutbrudd hvor magma brøt gjennom havbunnen og steg 1501 meter over havnivået (toppen av fjellet Malpaso, øyens høyeste punkt). Øyens vulkanske natur er ikke bare historie, men også nåtid. Mellom oktober 2011 og mars 2012 opplevde El Hierro flere utbrudd i en undersjøisk vulkan (de første av denne typen på 500 år). Det hele startet med svake seismiske bevegelser som var umerkelige for befolkningen, men som løftet overflaten opptil seks centimeter i enkelte områder. Flere år senere har den nye undersjøiske vulkanen brakt nytt liv til havområdene rundt El Hierro, og det har blitt et interessant sted å besøke for dykkere.
Et 120 meter bredt krater
Utbruddepisoden varte i 134 dager, og ble dermed det lengste på Kanariøyene siden Timanfaya-utbruddet på Lanzarote i 1730. Den nye vulkanen ligger sør for El Hierro, fem kilometer fra La Restinga, og på 88 meters dyp i Mar de las Calmas. Ved foten har den en diameter på 700 meter, og krateret er 120 meter bredt.
Regenerert havbunn
Vulkanutbruddene i 2011 regenererte havbunnen, noe som førte til spesielt stort biologisk mangfold og et unikt undersjøisk landskap fullt av liv. Stedet har blitt en ny attraksjon for dykkere. Som del av en kampanje gjennomført av Kanariøyenes havforskningssenter på Det spanske havforskningsinstituttet (IEO) fra 27. april til 4. mai i 2015 tok havforskningsskipet Ángeles Alvariño prøver fra havbunnen og tilknyttet dyreliv fra 90 til 900 meters dyp. Prøvene viste at havbunnen rundt den undersjøiske vulkanen var restituert.
Fisk, skjell og sessile organismer
Mange organismer som lever festet til lavaen som strømmet ut av vulkanene, tiltrekker seg fisk, skalldyr og blekkspruter som bruker dem som næring. Det finnes skjell og flerbørstemark – en type leddorm som ligner på mark – og som fester seg i underlaget og tar til seg næring ved å filtrere vannet som vulkanen har fylt med næringsstoffer. Andre sessile organismer overlevde utbruddet og finnes fortsatt på stedet, for eksempel hornkoraller, koraller og svamper. Av fiskearter ser man abborarten fula amarilla, havål, murene, øglefisk, cabrilla (abborkilling), pejeperro (leppefisk) og medregal (hestmakrell).
Attraktivt sted for dykkere
Allerede før den nye vulkanen oppsto, var øyen en av verdens mest anerkjente steder for dykking, både blant eksperter og nybegynnere (eller til og med for treningsopphold). Nå er stedet enda mer attraktivt. Her har man infrastrukturen, personalet og materialet som trengs for å kunne gjennomføre dykk med alle garantier. Øyen har et enormt antall gode dykkesteder. I området ved La Restinga kan man dessuten nå dyp på opptil 300 meter bare et kort stykke fra kysten. Man kan også glede seg over horisontal sikt på opptil 30 meter og utforske klippevegger, bratte bakker, sandbanker, huler osv.
Stort mangfold av planter og dyr
Vanntemperaturen ligger vanligvis mellom 18 og 25 grader året rundt, noe som tiltrekker seg arter både fra tropene og fra middelhavsområdet. Den tette vegetasjonen som dekker steinbunnen, gjør øyen til et perfekt tilholdssted for et stort mangfold av planter og dyr, og dessuten et sted hvor pelagiske arter sporadisk er innom. Det marine verneområdet ved La Restinga er for eksempel et internasjonalt anerkjent vernet tilholdssted for mange dyrearter, som skilpadder, makrellstørje, skater, abborarten mero, pilskatearten chucho, delfiner og barracuda. Av og til kommer til og med en fredsommelig hvalhai på besøk.
Et naturlig laboratorium
Det er ikke bare dykkerne som har fått fornyet interesse for området takket være den undersjøiske vulkanen. I de siste årene har Det spanske havforskningsinstituttet gjennomført en rekke forskningstiltak for å studere området, og det har ført til at det har utviklet seg til et slags naturlig laboratorium for å studere hvordan marine økosystemer påvirkes av miljøendringer, slik som vulkanutbrudd er et eksempel på.