Hva er en Smart Island?

Mange har nok hørt om smart cities. Dette er byer som er teknologisk tilrettelagt for den raske utviklingen som vi ser på alle plan nå for tiden, og som utnytter de mange nyhetene som dukker opp nesten daglig, for å gjøre livet enklere på de fleste områder. Men det er ikke bare byer som er intelligente. Øyer som oppfyller kriteriene som gjelder for en smart city, kan med rette kalle seg en smart island. Og her ligger Kanariøyene helt i tet. En smart island er en øy som er i stand til å administrere infrastruktur og tjenester på en intelligent måte i forhold til variasjonene som til enhver tid måtte oppstå: styring av trafikken, offentlig belysning, avfallsbehandling, brannvern osv. For å klare dette trengs det utstrakt bruk av informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT). Livet var allerede trivelig og behagelig for innbyggere og besøkende på Kanariøyene, og med satsingen på konseptet smart island har livskvaliteten blitt enda høyere.

La Palma utarbeidet i 2011 prosjektet Antares, som begynte å bære frukter i midten av tiåret. Det var et tiltak for økonomisk og samfunnsmessig omlegging basert på vitenskap og teknologi målet var å løfte kvaliteten på infrastruktur, anlegg og tjenester innen IKT for å legge grunnlag for annen utvikling, ved å tilrettelegge dem for innbyggere, turister og bedrifter. Hva dreide det seg om? Å styrke den digitale økonomien, bærekraft (effektiv ressursbruk og begrensning av menneskets miljøpåvirkning) og sikkerhet (installere systemer for tidlige varsler og smarte tiltak ved håndtering av risiko og krisesituasjoner).

Men det var El Hierro, i 2013, som ble verdens første smart island, samtidig som den gav tilreisende muligheten til å dele opplevelsene sine over internett og på sosiale medier. Øyens wifi-nettverk, med 26 tilgangspunkter fordelt på tre kommuner på øyen (El Pinar, La Frontera og Valverde), var dimensjonert for å tilrettelegge for overføring av data for fjernadministrasjon av tjenester (videoovervåkning av trafikken, brannvern, administrasjon av avfallsbeholdere og drikkevannstanker osv.) ved hjelp av sensorer og sentralisert informasjonsbehandling.

Dette var bare noen innledende skritt, men de var svært betydningsfulle. I 2015 utlyste den spanske regjerningen det første anbudet for smarte øyer rettet mot lokale administrasjoner som står for driften av offentlige tjenester i øygruppene Kanariøyene og Balearene. Prosjektet hadde et budsjett på 30 millioner euro. Red.es finansierte 100 % (frem til 2017 beløp summen seg på 188 millioner) initiativer innen infrastruktur og tjenester gjennom intensiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i den hensikt å kompensere for øyfaktoren i statens territorium. Av de 10 kandidatene ble tre valgt ut, hvorav to var på Kanariøyene: Fuerteventura og El Hierro, som allerede på forhånd hadde gode erfaringer. På Fuerteventura gjorde IKT at man kunne ta i bruk intelligent teknologi for å redusere ulikheter i tilgangen til informatikktjenester og forbedre tjenestetilbudet, for eksempel gjennom prosjektet iLight, som administrerer avfall i fast form og belysning i rundkjøringer i veinettet.

At man er overbevist over viktigheten ved smart islands på Kanariøyene, gjenspeiles i kongresser som Tenerife Smart Island, som i 2019 ble arrangert for tredje gang. Den organiseres av Tenerifes Cabildo (regjering), og er et arrangement som har som mål å fremme utviklingen og bruken av nye teknologier. Der har man tatt for seg utfordringene ved smart islands, intelligent mobilitet i en øy-by, innovasjoner innen intelligente bygninger og den spanske mekanismen for offentlige innovasjonsinnkjøp (CPI), et nytt verktøy som den offentlige forvaltningen bruker til å utforme nye produkter og tjenester.

Dette er bare noen eksempler som viser at Kanariøyene har utviklet seg til en smart destinasjon. Det vil komme flere ideer, flere prosjekter, flere initiativer, for dominoeffekten innen bruk av teknologi i offentlig forvaltning er ustoppelig, og fremskrittene konstante og utallige.