Dette er en øy med sjel, og den har mye å fortelle, for det kreves år – tusenvis av år – for å opparbeide det særpreget som karakteriserer El Hierro.
Opp gjennom historien har øyen hatt mange ulike navn før det nåværende navnet ble etablert. Ombrion, Capararia, Pluvialia, Eseró og Hero er noen av de mest kjente tidligere navnene. Likevel er det uten tvil "Meridianøyen" som forteller den mest vidgjetne historien. Navnet sies å stamme fra den greske astronomen Klaudios Ptolemaios, som i det andre århundre etter vår tidsregning plasserte nullmeridianen ved øyens ytterste punkt i vest, nærmere bestemt neset Punta de Orchilla på El Hierro. Der ble den værende i mange århundrer, til den i 1884 ble flyttet til Greenwich i London.
De første innbyggerne
De aller første innbyggerne på øyen er så vidt man vet de såkalte bimbachene eller bimbapene, en stamme som bodde på øyen i alle fall siden år 120 i moderne tidsregning til øyen ble erobret av Jean de Béthencourt på 1400-tallet og underlagt kongedømmet Castilla. Bimpachene eller bimbapene etterlot seg diverse helleristninger. Et eksempel er innskriftene i El Julan, som er de mest omfattende og betydningsfulle, og hvor man også kan se rester av det gamle møtestedet kalt "Tagoror".
De bodde i huler eller enkle steinkonstruksjoner, i harmoni med miljøet på øyen, som gav dem ressursene de trengte for å holde samfunnet i gang. Jordbruk, husdyrhold, jakt, fiske og sanking var hovedaktivitetene deres.
Kongedømmet Castilla kommer til øyen
I senere tid betalte kongedømmet Castilla baskisk-franske leiesoldater for å erobre øyen. Fra og med da var ikke lenger tilgangen til jord og andre ressurser jevnt fordelt på befolkningen. I stedet ble de forvaltet i tråd med en føydal samfunnsfor
Columbus besøker øyen
I 1493 fikk øyen besøk av en av tidenes mest berømte og innflytelsesrike personer. På sin andre reise til Amerika Oppholdt Kristoffer Columbus seg 17 dager på øyen. Der lastet han om bord forsyninger i form av vann og mat, samtidig som han ventet på gode vindforhold for krysningen til Amerika.
6. januar 1546 ankom et skip med en treskulptur av jomfruen av Los Reyes. Skipets besetning gav jomfrufiguren til lokalbefolkningen i bytte mot proviant. Siden da tilhørte jomfruen gjeterfolket i La Dehesa, som gjorde henne til sin skytshelgen. Senere skulle hun bli en av pilarene i El Hierros historie. I våre dager er figuren det viktigste sosiale og religiøse symbolet folket på El Hierro har.
El Hierro – en øy som er god for helsen
På 1800-tallet ble El Hierro til en øy hvor politikere, militære og liberale ble deportert. Dette hadde sine positive sider for øyen, ikke minst fordi det førte til at Leandro Pérez kom hit. Han var øyens første lege, og var personen som dokumenterte de helsebringende egenskapene til vannet fra Pozo de la Salud i Sabinosa. I ettertid har mange leger bekreftet at dette vannet virkelig har helsebringende effekt, og stedet har blitt et populært valfartssted.
Vann – en kilde til liv på øyen
Folket på El Hierro har alltid lidd under begrenset tilgang til drikkevann. Nettopp derfor tillegger de treet Garoé så stor betydning. Det sørget nemlig for å forsyne dem med den livsviktige væsken. Treet gikk tapt i et voldsomt uvær i 1610, og siden da har historien om vannet på El Hierro dreid seg om å utnytte noen få kilder og beskjedne oppkommer. En viktig kilde er Azofa-kilden i nærheten av landsbyen Isora. Allerede på 1700-tallet var den underlagt spesielle verneforskrifter ifølge vedtektene til øyens Cabildo (myndighetene på Kanariøyene).
Folket på El Hierro har benyttet seg av eldgamle metoder, mange arvet fra de såkalte bimpapene eller bimbachene (de første innbyggerne på Kanariøyene). Det gjelder for eksempel bruken av såkalte eres, maretas (systemer for lagring av vann i naturen) og guásimos: naturlige eller uthogde fordypninger inne i trær, hvor man kan lagre opptil 100 liter vann.
Utviklingen i de siste århundrene
I 1899 brant rådhuset i Valverde ned, og dermed gikk arkivet som ble opprettet i 1553, opp i flammer. I 1912 opprettet man rådhusene i Valverde og La Frontera, og øyen fikk selvstyre. 15. september 2007 ble kommunen El Pinar grunnlagt, og med det ble den Spanias yngste kommune.
En øy full av historie skapt på grunnlag av levde liv.