Kanariøyene var av vital betydning for Christopher Columbus sin reise til den Nye Verden. I tillegg til å være den siste havnen i Europa som karavellene seilte fra, var dette et punkt for påfylling på alle måter. Øyenes naturlige rikdom, kvaliteten på drikkevannet og varmen fra innbyggerne gjorde at ekspedisjonen ble her i flere uker for å gjenvinne krefter før de la ut på den lange seilasen.
Mot den Nye Verden
Den 3. august 1492 seile karavellene Santa María, La Pinta og La Niña fra Palos de la Frontera på vei til Kanariøyene, Den siste havnen før avreise på leting etter en alternativ rute til Las Indias.
De nådde øyene den 9. august der de benyttet anledningen til å ferdigstille skipene og rekruttere enkelte kanariske sjømenn som var kjent for sin dyktighet, og som kjente til farvannet. Endelig, den 6. september dro ekspedisjonen til Christopher Columbus, med Asias orientalske kyster som destinasjon.
Den 12. oktober i 1492, etter 36 dager med seiling, roper sjømannen Rodrigo de Triana fra toppen av La Pinta at det er land i sikte. Men det var ikke det asiatiske kontinentet de hadde kommet til, det var en ny verden. Christopher Columbus hadde endret historiens gang.
Innflytelsen av Kanariøyene på Amerika
To forhold gjorde Kanariøyene til en obligatorisk sone for skip på vei til den Nye Verden – øyene befinner seg i sentrum av passatvindenes strømmer, og var den siste vestlige bastionen i Europa. Ettersom Columbus ble klar over begge deler, har historien til Kanariøyene og Amerika fått nære bånd.
Fra Kanariøyene dro de første frøene av sukkerrør og bananer til Las Indias, Amerika. Det samme skjedde med grisen, geita, hunden og sauen, som snart også skulle spre seg over hele Antillene. Men den amerikanske poteten kom til Kanariøyene. Der akklimatiserte den seg raskt og ble eksportert til Europa.
I tillegg endte mange kanarier opp med å legge ut på reisene som skulle ende opp med grunnleggelsen av byer som for eksempel Buenos Aires i 1536, samt Santa Maria, Caracas, Montevideo og Habana der deres innflytelse fortsatt er til å ta og føle på.
Gran Canaria
Dette er bygget over den tidligere guvernørens hus. Columbus hadde bedt guvernøren om hjelp til å reparere La Pinta for skadene som ble påført på reisen fra halvøya. Denne bygningen som er av stor historisk verdi, bevarer opprinnelige områder fra 1500-tallet. Bare ved å vandre omkring der kan man gå tilbake til tiden for de store oppdagelsene, og på en didaktisk måte lære alt som skjedde rundt den første turen til Amerika samt Kanariøyenes innflytelse på denne milepælen.
La Gomera
La Casa Colón de La Gomera er det ideelle stedet for å oppdage hvorfor den genovesiske sjømannen hadde en svakhet for denne øya. Det rikelig bevarte arkeologiske og historiske materialet lar deg besøke datidens La Gomera og lære om innbyggernes grunnleggende rolle i oppdagelsen. I tillegg er museet installert i et vakkert hus med kanarisk arkitektur fra det syttende århundret, og restaurert med respekt for den originale designen så godt som mulig. Dette er den eksepsjonelle settingen for å oppdage alle hemmelighetene rundt oppdagelsen som endret historien.
Columbus på La Gomera, en rute for å oppdage oppdageren
Det sies at Christopher Columbus ble fascinert fra første gang hadde satte sin fot på øya La Gomera. Det finnes også en legende som forteller at i hovedstaden på øya, San Sebastián, levde han sin store kjærlighetshistorie med øyas dame, Beatriz de Boadilla.
En rute gjennom Columbus sin La Gomera kunne ikke begynne noe annet sted enn i Torre del Conde, der øyboerne kommenterte at elskerne traff hverandre i all hemmelighet. I dag er dette et av de mest besøkte monumenter på øya. Her bevares en interessant kartografisk utstilling.
Noen få meter unna ligger Casa de la Aguada, det første hjemmet til disse herrene på denne øya. Det sies at Columbus hentet vann til sin første reise fra brønnen her, og at han ba i kirken like i nærheten, La Gomeras moderkirke Nuestra Señora de la Asunción, om at reisen måtte bli en suksess.