Hva er historien om dette myteomspunne treet? Hvilke hemmeligheter skjuler det? Hvorfor var det så høyt skattet av bimbachene, de første innbyggerne på El Hierro? For noen århundrer siden var det slett ikke enkelt å overleve på denne spesielle øyen, som mangler vannkilder, elver og brønner. Men heldigvis fantes det et hellig tre som var selve livskilden for et helt folk.
Historien om disse tidligste innbyggerne kunne fått en rask slutt hvis det ikke hadde være for Garoé, et stort laurbærtre av typen til, som ble tilbedt som den viktigste, og kanskje eneste ferskvannskilden på øyen gjennom flere generasjoner. Treet står i 1000 meters høyde, og hadde evnen til å få det til å regne under bladene sine. Faktisk kommer treets navn fra språket til guanchene (de kanariske urinnvånerne), og betyr elv. Bimbachene (de første innbyggerne på El Hierro) samlet opp hver eneste vanndråpe som vellet frem gjennom åpninger i trestammen og små dammer som de gravde ut og bygget rundt treet. Dette livgivende fenomenet hjalp dem ikke bare å stille tørsten, men gav dem også muligheten til å fôre husdyr og dyrke planter, for eksempel kornsorten bygg.
Treet var også redningen for de første spanjolene som kom til El Hierro. Mangelen på drikkevann gjorde at mannskapet på skipene begynte å lide av vannmangel. En ung kvinne fra lokalbefolkningen tok med frukten fra dette regntreet til dem for å redde livet til den andalusisk soldat hun hadde forelsket seg i. Noen århundrer senere, i 1610, herjet en kraftig orkan i området, og treet falt. Likevel er Garoé, over 400 år etter at det forsvant, mer til stede enn noen gang på El Hierro. Treet ble gjenplantet i 1949 og er det sentrale symbolet på øyens flagg. I tillegg finnes det i dag et kunnskapssenter med fyldig informasjon om dette spesielle treet.
Den virkelige hemmeligheten til Garoé kommer fra himmelen
Bimbachene (de første innbyggerne på El Hierro) hadde god grunn til å se på treet som hellig. Siden det vokste så høyt oppe og hadde evnen til å få fuktigheten i de lave skyene til å kondensere og bli til rennende vann, kunne Garoé få liv til å springe opp av bakken omkring. Dette naturfenomenet kalles horisontalt regn. Sammen med den spesielle sammensetningen til det vulkanske jordsmonnet er det en av de viktigste forutsetningene for de magiske skogene som man finner spredt omkring på de vestligste øyene som El Hierro og La Gomera.
I bimbachenes fotspor
Å gå tur i disse små oasene som er skapt av skyene, og beundre de uendelig mange grønne fargetonene, er en helt spesiell opplevelse. Det finnes skiltede ruter og stier for fotturister på alle nivåer. Og de er en finfin måte å utforske kontrastene her på øyen når som helst på året. Et godt eksempel er Ruta del Agua, en rundtur på ca. 16 kilometer rundt Garoé, hvor man kan utforske typiske skogstyper som laurbærskog og fayal-brezal (bøk- og lyngskog), gamle ruiner og vannbassenger, spektakulære utsiktspunkter som ved La Caldera, og andre severdigheter som vann- og vindkraftverket Gorona del Viento, et innovativt anlegg som forsyner hele El Hierro med 100 % bærekraftig energi, og som gjerne omtales som et Garoé for det 21. århundre.
En annen spennende måte å bli bedre kjent med fortidens innbyggere på, er å ta turen til El Julan kulturpark, på den andre siden av øyen. I dette området etterlot bimbachene seg et av de største eksemplene på petroglyfer, eller helleristninger (som ingen hittil har klart å tyde). I tillegg er det gjort arkeologiske funn av primitive redskaper og mumifiserte kadaver.