Kommunen i nordvest er den minste på øyen, men likevel skjuler den noen av de største skattene. Det er et område med magisk natur og vidunderlige, sjarmerende steder på langs og på tvers og i høyden i El Golfo-dalen og La Dehesa.
Et vernet miljø
Kommunen La Frontera har fått navnet – som betyr "grensen" – på grunn av den brå endringen i terrenget som man opplever når man kommer hit, men det kunne også godt ha vært fordi den er en portal inn i landskap som er både fascinerende og til dels lite kjent. De mange verdifulle naturområdene i denne delen av øyen gjør at nesten hele kommunen er vernet. Det gjelder steder som det spesielle naturreservatet Tibataje, Naturreservatet Mencáfete, naturreservatet Los Roques de Salmor og selvsagt den Rurale Parken Frontera, i hjertet av øyen. Nettverket av stier som krysser dette landområdet på over 12 000 hektar, legger til rette for opplevelser som besøk til vulkankjegler eller vandringer både gjennom skoger og tørre, vegetasjonsløse soner. Hvis man har begrenset med tid, er Hoya del Pino, et godt valg. Det er et fredelig offentlig friområde omgitt av laurbærskog, hvor det finnes en lett tilgjengelig, merket rundtur som tar besøkende med inn i skogen for å se steder som San Salvador-kapellet.
Blant beiteområdene i La Dehesa, lengst i øst, skjuler det seg overraskelser som El Sabinar. I dette kuperte landskapet har passatvinden tvunget vegetasjonen til å tilpasse seg, noe som har skapt en fortryllet skog hvor små trær av typen sabinas (stedegen buskvekst med små, irrgrønne nåler) antar former du knapt kan forestille deg.
Kommunen er også tilholdssted for en dyreart som er både unik og karakteristisk for øyen: kjempeøglen fra El Hierro. For mange år siden var denne fredelige krypdyrarten utbredt over hele øyen, men litt etter litt har bestanden gått ned, og nå er den nesten forsvunnet. I våre dager, i Økomuseet i Guinea, er det opprettet et rehabiliteringssenter for denne dyrearten. Senteret bidrar til å gjeninnføre øglen i det Spesielle Naturreservatet i Tibataje, et habitat på 1200 hektar helt vest i kommunen. Der finner man også eksempler på laurbærskog og områder med fayal-brezal (stedegen skogstype), i tillegg til naturreservatet Roques de Salmor, som er en underlig steinformasjon 350 meter fra kysten i nordvest og som fungerer som spesielt verneområde for fugler. Like ved økomuseet ligger et annet interessant sted, nemlig vulkanrøret ved Guinea. Man kan altså kombinere tre severdigheter i én enkelt, spektakulær opplevelse.
Svøm i en drøm
La Frontera har en 64 kilometer lang kystlinje hvor man finner noen av de mest særegne strendene på øyen. Lengst vest ligger Arenas Blancas, en vik med interessante hemmeligheter. Den stammer fra istiden, og den hvite sanden med rikelige mengder skjell viser tydelig at det har vært et fascinerende dyreliv her. Et kort stykke unna, i retning vest, ligger El Verodal, som er et populært sted for folk som liker å vandre langs sjøen. Det er et område med kraftige strømmer, men det dramatiske vulkanske landskapet og kontrasten mellom turkist vann og rød sand gjør turen til en nytelse for sansene.
Naturlige bassenger er en annen stor attraksjon hvor alt ligger til rette for å nyte det varme vannet i øygruppen. El Golfo-dalen har flere av disse fantastiske stedene, og alle har sin egenart, til tross for den korte avstanden mellom dem. Fra øst mot vest er den første i rekken La Maceta, en samling bassenger av forskjellig størrelse midt i et utpreget vulkansk terreng. Den eiendommelige formen og enkel atkomst har gjort stedet til en favoritt blant familier. Like i nærheten ligger Charco de los Sargos, et badeområde som passer best for mer eventyrlystne badere. For å komme dit må man følge en smal sti langs en klippe. Det er definitivt verdt anstrengelsen, for nede ved vannkanten venter en hyggelig og skjermet samling av bassenger som er tilrettelagt slik at de nærmest fungerer som et naturlig spa.
Man sier gjerne at man bør spare det beste til slutt, og det gjelder tydeligvis i La Frontera. Noen få kilometer unna ligger Charco Azul, som er intet mindre enn et naturlig kunstverk skapt av vulkaner. Det regnes for å være et av de vakreste naturlige bassengene i hele øygruppen. Det er et drømmelandskap under en diger bue av basaltstein, som ønsker besøkende velkommen til diverse badeområder med en helt egen sjarm. Turen til de naturlige bassengene kunne godt endt her, men La Frontera skjuler også andre skatter som Charco de La Laja, like ved Pozo de Sabinosa, og El Río, som er et lite, naturlig basseng i Las Puntas som kommer og går med tidevannet.
Tradisjoner og kultur på alle kanter
Selv om kommunen ikke ble opprettet før i 1912, har folket på El Hierro bodd i dette området i mye lengre tid. De ulike bosettingene med gjetere, bønder og fiskere ble etter hvert til små tettsteder som utviklet sine egne særegenheter og sedvaner. Sabinosa, med sine 250 innbyggere, er et perfekt eksempel på dette. Stedet ligger helt i øst, og er den mest isolerte landsbyen på hele øyen. Men de maleriske brolagte smugene er vel verdt et besøk, for her finner du et godt eksempel på øyens folklore, og det produseres fremragende viner. Dessuten er det et populært startsted for paraglidere. Få kilometer unna, like ved sjøen, ligger berømte Pozo de La Salud, et sted som er rikt på historie og hvor det i våre dager finnes et kurbad.
Like i nærheten, et stykke inn i landet, ligger Sanktuariet for Nuestra Señora de los Reyes, et lite kapell som er et kjent og kjært valfartssted for folket på El Hierro. Der starter det viktigste festarrangementet på El Hierro, Bajada de la Virgen de los Reyes. Det er et helt spesielt pilegrimstog som siden 1741 har fulgt en rute via fjelltoppene i midten av øyen til Valverde, og som i vår tid har blitt populær blant fotturister. Få meter fra kapellet kan de mer eventyrlystne besøke Cueva del Caracol, et gammelt grottesystem som ble brukt av gjetere, og som i sin tid var det første stedet hvor figuren av Los Reyes-jomfruen ble oppbevart.
I hjertet av dalen ligger typiske grender som Los Llanillos. De fleste av dem ligger i området rundt Tigaday. Dette tettstedet er det nåværende kommunesenteret. Dessuten er det stedet hvor man arrangerer Los Carneros de Tigaday, som er den mest berømte karnevalstradisjonen på El Hierro. Her finner du også La Candelaria-kirken, som er berømt for sitt frittstående klokketårn på toppen av Joapira-fjellet. Med frisk luft, god stemning og rikt tjenestetilbud har det blitt til et av de mest populære stedene blant ungdommer på øyen, og dessuten er det et glimrende utgangspunkt for fotturer.
Den nordøstlige delen av dalen har også sine skatter, men de er mer preget av sjøfart. Las Puntas er en liten landsby som vokste opp rundt et kaianlegg. Det var her i dette forrevne klippelandskapet folk på El Hierro i sin tid bordet skipene som tok dem til Europa, og det stimulerte til utvikling i nærområdet. I 1884 åpnet Hotel Puntagrande ved kaien. Det var i mange år kjent som verdens minste hotell, og har nå fått status som kulturminne.
Kunsten å beundre
For å få litt perspektiv på ting og nyte utsikten over dalen i dens helhet er det beste tipset å dra til utsiktspunktene ved El Lomo Negro I og El Lomo Negro II. Det dreier seg om to fremspring over en vulkansk fjellrygg som gir deg fugleperspektiv over Hoya de El Verodal, og hvor du kan studere de ulike lagene med eruptive bergarter som gir landskapet skiftende farger.
La Frontera er også et av de beste stedene i øygruppen for såkalt stjerneturisme. Klar himmel og lite lysforurensning har gitt kommunen en plass på listen over kanariske steder med Starlight-status.