El Hierro har satt seg som mål å bli verdens første bærekraftige øy i løpet av fire til åtte år. Så langt har alt gått etter planen.
Mellom 13. juli og 7. august 2019 satte El Hierro nok en gang ny rekord i energiproduksjon: I 24 dager på rad klarte hele befolkningen seg utelukkende med strøm fra fornybare kilder. Dette er verdensrekord for øyterritorier, hvor strøm vanligvis produseres med fossilt brennstoff. Men ambisjonene innen bærekraft slutter ikke der. El Hierro har satt seg som mål å bli 100 % selvforsynt med ren energi innen fire til åtte år, ifølge uttalelser fra øypresident Alpidio Armas.
Det grønne korstoget på El Hierro startet i 1997, da den nest minste av Kanariøyene (etter La Graciosa) som for øvrig ble utnevnt til biosfærereservat av UNESCO i år 2000, vedtok en plan for bærekraft som gav øyen en ledende posisjon, langt foran andre europeiske og globale tiltak: selvforsynt med energi, en turismemodell basert på respekt for territoriet, økologisk jordbruk og nullavfallspolitikk. I 2006 ble det gjort en full gjennomgang av planen, og konklusjonen var at man i løpet av ti år hadde nådd 82 % av målene.
Et av de viktigste tiltakene i denne strategien var byggingen av vann- og vindkraftverket Gorona del Viento, som ble innviet 27. juni 2014. Det dekker 60 % av øyens behov. Vindparken, som er et samarbeidsprosjekt mellom Cabildo de El Hierro (øyens regjering), Endesa, ITC (Kanariøyenes teknologiske institutt) og Kanariøyenes regjering, kostet i sin tid 82 millioner euro, og ble bygget i et vulkankrater – El Hierro er den av Kanariøyene som har størst tetthet av vulkaner, med over 500 krater i friluft – som ble gjort om til vannmagasin. En annen del av anlegget, nemlig vindturbinene, ble bygget i åsene over Valverde, hvor det alltid er vind.
Takket være Gorona sparte øyen i 2017 ca. 6017 tonn diesel, hvilket tilsvaret 40 000 fat med olje. Dette har gjort øyen til en ledestjerne på internasjonalt nivå innen fornybar energi. I tillegg har utslippene av klimagass blitt redusert med 40 000 tonn siden 2015. For å nå neste mål – full selvforsyning og bærekraft innen energi – jobber man med en utvidelse av sentralen som innebærer introduksjon av bølgekraft, solenergi med solpaneler, og bruk av batterier for å lagre overskuddskraft som ikke forbrukes idet den produseres.
"Det er ikke mulig å forstå satsingen på bærekraft på El Hierro, som er direkte basert på befolkningens engasjement, uten å kjenne til Kanariøyene historie. I mange år har befolkningen sett seg nødt til å utvandre, ofte til Latin-Amerika, og befolkningen har spredt seg på en måte som i våre dager har ført til at folk føler seg veldig knyttet til territoriet, og et felles ønske om å ta vare på naturen", forklarer Gonzalo Piernavieja. Han er direktør for avdelingen for Forskning og teknologisk utvikling på Kanariøyenes teknologiske institutt (ITC), en institusjon som i over 20 år har arbeidet med teknologiske løsninger for å oppnå maksimal utbredelse av fornybar energi på Kanariøyene.
Piernavieja trekker dessuten frem at Kanariøyene generelt, og El Hierro spesielt, paradoksalt nok har fått en ledende posisjon innen bærekraft takket være en spesiell modell for turisme. "Kanariøyene er et territorium med 2,2 millioner innbyggere som hvert år tar imot omkring 15 millioner turister. Hvordan er det mulig å være bærekraftig med sånne tall? Svaret er veldig enkelt. Turistene kommer til Kanariøyene gjennom hele året, slik at man unngår de store toppene om sommeren slik som man ser på Balearene og andre øygrupper." Det betyr at de største øyene har kapasitet til å ta imot ca. 300 000 turister hver måned, og man kan utarbeide bærekraftstrategier som ville være umulig hvis det samme antallet turister kom i løpet av bare noen få uker i året.
Bærekraftig mobilitet
Gorona er ikke det eneste tiltaket som gir El Hierro en ledende posisjon på dette området. El Hierros plan for bærekraftig mobilitet er et ambisiøst prosjekt som blant annet foreslår å øke antall avganger og utvide tilbudet innen kollektivtransport, tilrettelegge informasjon om ruter og priser, forbedre tilgjengeligheten for eldre – man regner med at de utgjør omkring 30 % av brukerne – og opprette et pilotprosjekt for bildeling blant offentlig ansatte i håp om å rasjonalisere privatbilismen.
Andre tiltak er reduksjon av antall drosjeløyver, styrking av kollektivtransporten og oppfordringer om å dele taxi mellom de viktigste turistområdene og fritidstilbudene (turstier, turistattraksjoner, besøkssentre, strender osv.). I tillegg omfatter prosjektet en detaljert plan for å fremme bruken av elektriske mikrobusser i visse områder på øyen, og dessuten å fornye bilparken og erstatte fossilbiler med elbiler som kan drives med strøm fra vann- og vindkraftverket. I skrivende stund arbeider øyens Cabildo (regjering) med et prosjekt for å produsere biodiesel av brukt vegetabilsk olje som samles inn på øyen.
Økologisk landbruk
I januar 2010 feiret man tiårsdagen for at øyen fikk status som biosfærereservat. Det samme året la øyens Cabildo (regjering) frem et dokument hvor man forpliktet seg til å gjøre øyen 100 % økologisk og selvforsynt innen jordbruk, fedrift, fiske og næringsmidler innen åtte år. Faktisk har øyen vært ledende innen økologisk produksjon av visse matprodukter, som banan. Selv om man ikke har nådd alle målene ennå, er El Hierro i dag den av øyene som har størst areal viet økologisk produksjon, med 53 registrerte produsenter og 4232 hektar (inkludert beiteområdene i La Dehesa).
Det er også verdt å trekke frem den helhjertede satsingen på permakultur. Det er en tilnærming til jordbruk, samfunn, politikk og økonomi som baserer seg på mønstrene og egenskapene til naturlige økosystemer, og det finnes flere prosjekter innen dette området. Permakulturskolen PapaGaia er et slikt prosjekt. Det er et møtested for alle som er interessert i en bærekraftig levemåte, økologisk jordbruk, økofeminisme og kunst.
Bærekraftig turisme
De ufattelig vakre vulkanske landskapene, de herlige badestedene, det behagelige klimaet året rundt og den spesielle sjarmen man finner overalt på denne lille, fredelige øyen, gjør El Hierro til et unikt sted i verden som hvert år tiltrekker seg tusenvis av turister. I tillegg kommer dykkere fra hele verden til El Hierro for å dykke i Mar de Las Calmas – et av de tre marine verneområdene på Kanariøyene – og andre steder langs El Hierros forrevne kyst, med klart vann, fargerik marin flora, variert og unikt dyreliv med fiskearter som abborarten mero, vieja (papegøyefisk), murene, trompetfisk, hummer og til og med djevelrokke og hvalhai.
